Det er et av de mest søkte spørsmålene om kuben: Blir du smartere av å løse den? Eller er det bare de aller smarteste som klarer det?
Det korte svaret: Du trenger ikke være et geni for å løse den, og så vidt man vet, øker den heller ikke IQ-en din. Men den trener flere svært nyttige ferdigheter. La oss ta det steg for steg.
Må du være veldig smart for å løse den?
Det kommer an på hvordan du løser den. Å finne ut helt på egen hånd hvordan den løses, uten noen hjelp, er veldig vanskelig: Selv Ernő Rubik, som fant den opp, brukte over en måned på det. Kuben har over 43 trillioner mulige kombinasjoner, så den løses ikke ved å vri tilfeldig.
Men nesten ingen løser den på den måten. Det vanlige er å lære en metode: noen få trinn, hvert med noen trekk som gjentas. Med en enkel metode, som vår løsning steg for steg, klarer barn på 8 år det, og det gjør også eldre folk som aldri trodde de kunne. Du trenger ikke være god i matte eller ha en fantastisk hukommelse. Du trenger tålmodighet.
Å løse kuben beviser altså ikke at du er et geni. Den beviser noe som kanskje er verdt mer: at du bestemte deg for å lære noe vanskelig og fullførte det.
Blir du smartere av Rubiks kube?
Her er det best å være ærlig: Det finnes ingen studier som viser at det å løse Rubiks kube øker den generelle intelligensen eller IQ-en.
Det som derimot er godt undersøkt, er om trening på én bestemt ferdighet (sjakk, musikk eller «hjernetrening»-spill) gjør deg smartere generelt. De store gjennomgangene av denne forskningen, blant annet fra psykologene Giovanni Sala og Fernand Gobet, kommer til samme konklusjon: Du blir mye bedre på det du øver på, men forbedringen overføres knapt til noe annet. Den som spiller mye sjakk, blir bedre i sjakk, men ikke smartere i alt. Med kuben er det mest sannsynlig det samme.
I tillegg finnes det en seleksjonseffekt: De som liker puslespill, har ofte allerede god romforståelse og mye tålmodighet. At mange kubeentusiaster er flinke elever, betyr ikke at det var kuben som gjorde dem slik.
Hva kuben faktisk trener
At den ikke øker IQ-en, betyr ikke at den er nytteløs. Mens du løser kuben, øver du på:
- Romforståelse: å se for deg hvordan brikkene vil bevege seg før du vrir en side. Dette er en ferdighet som kan trenes: En analyse av over 200 studier (Uttal og kolleger, 2013) fant at romforståelsen blir bedre med øvelse, at forbedringen varer, og at den også merkes i oppgaver man ikke har øvd på. Og romforståelse henger tett sammen med matte, naturfag og ingeniørfag.
- Hukommelse: Først husker du trekkene i hvert trinn; med øvelse gjør hendene dem av seg selv.
- Konsentrasjon og tålmodighet: Ett feil trekk ødelegger arbeidet, så du lærer å ta det rolig og følge nøye med.
- Å løse problemer bit for bit: Ingen løser kuben i ett jafs. Først et kors, så en side, så et lag … Å dele et stort problem i små trinn er nyttig til nesten alt.
- Koordinasjon i hendene, særlig hvis du prøver å bli raskere og raskere.
Derfor bruker noen skoler kuben i undervisningen: for å jobbe med geometri og romforståelse, og for at elevene skal se at noe som virket umulig, kan læres steg for steg.
Et puslespill med mye vitenskap i
Hvis du er nysgjerrig: Kuben skjuler mye matematikk. Visste du at enhver kube, uansett hvor blandet den er, kan løses på 20 trekk eller færre? Og når du kan løse den, kan du lage mønstre med Rubiks kube, som sjakkbrettet eller kube i kube: en veldig morsom måte å forstå hvordan brikkene beveger seg på.
Er det verdt det, da?
Ja. Selv om den ikke gjør deg til et geni, er det å lære å løse kuben en utfordring alle kan klare, og den trener romforståelsen, hukommelsen og tålmodigheten din. I tillegg får du gleden av å klare noe mange tror er umulig. Hvis du ikke kan det ennå, begynn med vår løsning av Rubiks kube steg for steg: Med litt øvelse klarer du det.